mandag 29. august 2011

Tekstanalyse av "Hopp"

Tekstanalyse av “Hopp”
Teksten er skrevet av Mette Hansen og det virker som hun har et sterkt budskap. Det jeg tror ho mener, er at vi hverdagslige nordmenn trenger en dose spenning i hverdagen. Så hvis det er en stakkars, ulykkelig mann som truer med å hoppe fra en bru, så gjør vi kanskje ikke noe med det. Spesielt ikke hvis det er snakk om en innvandrer. Hun begrunner sitt perspektiv med en rekke erfaringer hun selv har hatt når det kommer til høyder. Det skildres hvor spennende og skummelt det er med disse høydene og at vi normale veldresserte nordmenn aldri kunne tenke oss å hoppe utfor. Men hva om vi blir bedt om det? Et flott eksempel hun kommer med, er Bjørnsons vittige replikk “hopp, Karoline!” Ment som en spøk naturligvis, men hva om Karoline faktisk hadde hoppet? Hun nevner psykologiske begreper som “krysspress” hvor vi blir dratt i to retninger. Det virker derimot ikke som hun har noen utdanning innenfor psykologi når hun skriver “krysspress kaller gjerne psykologene det”. Jeg ser en viss troverdighet i mye av det hun sier. Det virker som hun har grublet lenge over dette. Likevel må jeg si meg uenig i noen av påstandene om at vi egentlig ikke vil at fallskjermen skal åpne når vi ser hopperne i himmelen, eller at man drar helt til Frankrike og Eiffeltårnet fordi vi synes det er spennende med alle selvmords-historiene derfra. For meg blir ikke dette relevant nok. Jeg er også usikker på kildene hun bruker. Jeg har aldri hørt om denne historien fra Bergen som tydeligvis skulle ha prydet forsidene i avisene. Da havner troverdigheten midt på treet for min del.
Jeg blir til en viss grad påvirka av denne teksten. I hvert fall etter denne historien om innvandreren på stillaset. Er det virkelig lettere for oss å mobbe utlendinger enn nordmenn? Gjør det mindre vondt å slenge sårende kommentarer til dem? Dette har jeg egentlig aldri tenkt på, rett og slet fordi jeg aldri har opplevd noe lignende før. Jeg vet til og med ikke om denne historien hun beskriver er sann, men hun skildrer den likevel godt. Det er også sterkt å sammenligne oss nordmenn som nazister noe jeg ser ho gjør litt skjult.  Med tanke på ordvalg og tonen på denne teksten så virker det for meg at ho er litt lei, irritert eller frustrert over hvordan vi mennesker kan oppføre oss mot fremmede.
Alt i alt en velskrevet tekst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar